Feil areal (BRA): den vanligste grunnen til for høyt gebyr
Når eiendommen ikke har vannmåler, beregnes vann- og avløpsgebyret ut fra arealet kommunen har registrert. Er det arealet for høyt, blir gebyret for høyt — og dette er den klart vanligste feilen vi ser.
Hvordan arealet styrer gebyret
Oslo kommune stipulerer et antatt vannforbruk ved å gange boligens bruksareal (BRA) med en faktor på 1,1. Hele gebyret henger dermed på ett tall: det registrerte arealet. Settes det for høyt, betaler du for vann og avløp du aldri har brukt.
Hva skal regnes med — og ikke
Hva som inngår i grunnlaget varierer mye fra kommune til kommune, og flere kommuner har endret reglene de siste årene. Noen steder holdes for eksempel innvendig garasje utenfor; andre steder regnes garasje og boder med. Åpne verandaer inngår derimot aldri i bruksarealet — se avsnittet under. Derfor må du alltid sjekke reglene for nettopp din kommune. Uansett kommune er dette typiske feil:
- Areal som etter kommunens egne regler ikke skal være med, er likevel regnet inn.
- Areal fra et revet eller ombygd bygg som aldri er oppdatert i matrikkelen.
- Rene registreringsfeil fra før matrikkelen ble etablert i 2009.
- Utdaterte eller feil tegninger lagt til grunn for det registrerte arealet.
Teller verandaen med?
Nei — så lenge den er åpen. Etter NS 3940 regnes åpne verandaer, balkonger, altaner og terrasser som terrasse- og balkongareal (TBA). Det oppgis for seg selv og inngår ikke i bruksarealet. Dette er altså ikke et fradrag kommunen gjør: arealet var aldri en del av BRA. Mange tror de betaler vanngebyr for balkongen sin — det gjør de ikke.
Unntaket er innglassing. En innglasset veranda, balkong eller altan regnes som BRA-b og inngår i bruksarealet. Byggteknisk forskrift sier det samme: et solenergirom, som en innglasset balkong eller vinterhage, skal være med i bruksarealet for boenheten.
For borettslag er det verdt å merke seg at bruksarealet for et helt bygg også omfatter fellesarealene — trapperom, korridorer og vegger mellom boenhetene. Byggets BRA er derfor større enn summen av leilighetene, uten at det har noe med verandaer å gjøre.
Slik avdekker du feilen, steg for steg
- Finn arealet kommunen bruker: se linjen for vanngebyr etter areal på fakturaen. Tallet i m² er grunnlaget.
- Slå opp eiendommen i Eiendomsregisteret (Kartverket) med ID-porten, eller bestill matrikkelbrev, for å se offisielt registrert BRA.
- Sjekk byggesaksmappen i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn for tegninger som viser de faktiske arealene.
- Sammenlign tallene. Avviker kommunens areal fra det som faktisk skal medregnes, har du sannsynligvis grunnlag for å klage.
Dokumentasjon som styrker klagen
En klage på feil areal står og faller på dokumentasjonen. Matrikkelbrev, plantegninger, takst eller salgsoppgave som viser riktig BRA er gode bevis. Last opp det du har, så bygger vi det inn i klagen og viser tydelig hvor kommunens grunnlag avviker.
Reglene i din kommune
Hva som regnes med i arealet, og hva en arealklage faktisk kan gjelde, varierer mye fra kommune til kommune. Velg din kommune for reglene og fremgangsmåten som gjelder akkurat der — skal du sjekke en hytte i en annen kommune, velger du den:
Ofte stilte spørsmål
Hva er bruksareal (BRA)?
BRA er det målbare arealet innenfor boligens omsluttende vegger, slik det er registrert i matrikkelen. Hva som regnes med i stipuleringsgrunnlaget for vann og avløp — for eksempel kjeller, bod, loft eller garasje — varierer fra kommune til kommune, og noen kommuner har endret reglene de siste årene. Sjekk derfor hva som gjelder i din kommune.
Teller verandaen eller balkongen med i bruksarealet?
Åpen veranda, balkong, altan og terrasse regnes ikke med i BRA. De oppgis for seg selv som terrasse- og balkongareal (TBA) etter NS 3940. Er verandaen innglasset, er den derimot en del av bruksarealet (BRA-b), på linje med et solenergirom eller en vinterhage. Kommunens gebyrforskrift kan i tillegg definere sitt eget beregningsgrunnlag, så sjekk reglene der du bor.
Hvordan finner jeg det registrerte arealet?
Du finner BRA ved å søke på eiendommen i Eiendomsregisteret hos Kartverket og logge inn med ID-porten, eller ved å bestille matrikkelbrev. Byggesaksmappen i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn kan også ha tegninger som viser arealene.
Hva gjør jeg hvis arealet er feil?
Da kan du klage til Vann- og avløpsetaten og be om retting. Dokumenter det riktige arealet med matrikkelbrev, tegninger eller takst. Får du medhold, skal gebyret rettes, og du kan ha krav på tilbakebetaling av for mye betalt.